Vi elsker Dishonored og Prey. Kall det immersive sims, snikespill eller narrativfokuserte opplevelser, uansett vil vi gjerne ha mer. Nysgjerrigheten var derfor stor da Arkane viste frem det pussige spillet Deathloop. Dette var ingen ny Dishonored, og dessuten var det eksklusivt til PS5 (som undertegnede ikke hadde på den tiden), så det ble med nysgjerrigheten for en god stund.
Nå er Deathloop imidlertid også ute på Xbox og Gamepass, og tiden var derfor inne for å sjekke det ut.
Fra første sekund er dette umiskjennelig Arkane. Vi befinner oss på en pussig øy der stemningen er hentet rett fra 60-tallet, men alt er akkurat passe annerledes og sært.
Start på nytt
Det grunnleggende opplegget er at du er en kar ved navn Colt, som sitter fast i en tidsløkke, skapt av en gjeng vitenskapsfolk. Denne tidsløkken omfatter den nevnte øya, der det befinner seg flere lokasjoner du kan oppsøke. Hver dag gjentar seg, og ditt mål er å bryte «loopen». Du innser fort at det kan gjøres kun ved å drepe samtlige av vitenskapsfolkene i løpet av én sammenhengende dag.
Det er ikke så tidspressende som man skulle trodd. Du gjenopplever dagene på nytt, men det er fritt frem å prøve igjen om du feiler med en eller annen oppgave. Du kan oppsøke de tilgjengelige lokasjonene i løpet av den gitte dagen, finne spor som leder deg til vitenskapsfolkene (kalt visjonærer), og finne måter å drepe dem på. Så er det plutselig på’n igjen neste dag, og du har allerede mer kjennskap og mer informasjon enn du hadde forrige dag, og kan fortsette på de eksisterende ledetrådene. Samtidig åpner lokasjonene seg mer og mer opp, og spillet blir mer og mer avansert.
Det kan ta litt tid å forstå prinsippene i spillet, og få med seg alle triksene i boka, som at du bør infuse verdifulle elementer som våpen eller spesialkrefter for å ha dem med videre til neste loop. Det kan ta litt tid, men det sitter til slutt.
Best å ikke bli sett
Opplevelsen av Deathloop er svært underholdende. Det er nok i hovedsak fokus på sniking, du vil oppnå de beste og mest tilfredsstillende resultatene om du ikke blir sett av fiender som beveger seg i brettene. Du får en rekke spesialkrefter du kan bruke som det passer deg, og disse minner ikke lite om Dishonored. Du kan koble sammen flere fiender, for eksempel, for å drepe dem alle med ett skudd. Du kan bli usynlig eller teleportere deg over korte avstander.
Og det er fantastisk gøy å utforske lokasjonene i spillet. Som nevnt er det stadig nye områder som åpnes opp etter hvert loop, og disse er fulle av hemmeligheter, humor, artige referanser, og det er veldig givende å ta seg tid til å virkelig se seg rundt.
Alt sammen er pakket inn i den nevnte 60-talls stilen, som gjør at spillet virkelig skiller seg ut både visuelt og lydmessig – soundtracket er nemlig forbløffende solid.
En ny vri
Deathloop føles i hovedsak som et enkeltspiller-spill for vår del, men det inneholder likevel ett flerspiller-element. Det er nemlig mulig å invadere andres spill, i form av en annen hovedperson, Julianna. Spiller du som Colt, må du plutselig kunne forsvare deg mot henne. Spiller du som Julianna, kan du angripe og ødelegge for andre. Din jobb er nemlig å beskytte loopen. Artig.
Deathloop er et ganske uvanlig spill, tungt stilisert, med en spesiell progresjon, men det er 100% er Arkane-spill, og det er bra nok for oss. Vi koste oss stort, og det bør du også gjøre.
